#ATECH: Intervju med Silvija Seres

#ATECH: Intervju med Silvija Seres

Lei av ordet «digitalisering», og fullt klar over at virksomheten din må gjøre «ett eller annet» – men aner ikke hva? Da skal du få noen konkrete «take aways»du kan begynne med nå.
Vi møtte teknologileder og investor Silvija Seres under #ATECH.

Aftenposten hadde virkelig rigget seg til i den praktfulle hovedscenen i Den Norske Opera.

Redaktør Espen Egil Hansen åpner med en fortelling om hans siste tur til New York. Han hadde blant annet fått et viktig oppdrag fra sin sønn om å ta med en skikkelig amerikansk lekebrannbil hjem – ja en slik som kan sprute vann og hele pakka. Dette skulle vise seg å være vanskelig, selv i New York.

 – New York. 8 millioner innbyggere og ca. 60 mill besøkende i løpet av et år. Toys R Us er lagt ned, kjøpesenterene er tomme og det er ingen store leketøysbutikker igjen, åpner Egil Hansen.

Dette er realiteten og representerer godt hvorfor de har samlet over 1000 mennesker til teknologikonferanse med debatter og invitert ledere verden over for å dele sin kunnskap. For hvor langt har vi faktisk kommet? Det har vært mye snakk om ny teknologi og digitalisering, men hva er det vi egentlig holder på med, hvor beveger vi oss hen?


President i Estland, om hvordan deres digitale samfunn startet med det offentlige. Landet som hadde sitt første digitale politiske valg allerede for 12 år siden.
Foto: Olav Olsen, Aftenposten. Gjengitt med tillatelse fra Aftenposten. 

– Det er på høy tid at regjeringer kommer sammen og erkjenner at de vil investere i teknologi som kommer til nytte for folk, sa Kersti Kaljulaid under sitt foredrag på ATECH.

Du kan se hele innlegget til Kaljulaid og resten av konferansen ved å klikke her.

Med en speakerliste som de fleste arrangører bare kan drømme om –  ble det servert politiske debatter (som for en gangs skyld var ganske så konkrete) og maraton-paneldebatter med representanter hvor de fleste sektorene var representert. Overraskende nyanserte debatter og konkrete caser som ble vist frem av foredragsholderene, men det er fremdeles et stort tema å omfavne på så kort tid.

Maraton-debatt. Foto: Veslemøy Østrem, Aftenposten

Blant debattantene var Silvija Seres, som er teknologileder og investor, og hun fikk sparket av seg på scenen i løpet av den lille taletiden hun fikk, som en av representantene for offentlig sektor:

– Jeg mener vi må slutte å snakke så negativt om innovasjon i det offentlige. Ingen blir bedre, og i hvert fall ikke best, av å hele tiden høre at de suger, sier Silvija.

 Vi sitter nesten bakerst i salen på øvre balkong og hører salen humre mens vi ser bakhodene nikke i enighet.

– Vi må se på hva vi faktisk er virkelig gode på og bruke det som base for videreutvikling – se for eksempel på Altinn, en digital infrastruktur som er helt unik for Norge som ingen andre land er i nærheten av å ha integrert. Jeg tror vi tar mye av dette for gitt, og det er derfor lett å se ut på andre for inspirasjon, og glemme hva vi har her hjemme, sier Silvija. 

Etter konferansens slutt møtte vi Silvija for en prat i håp om å dra de store ordene «digitalisering og teknologi» ned på jorda, og oppsummere konferansens hovedtema.

Silvija Seres leder podcasten "De som bygger det nye Norge" med Oslo Business Forum. 

Hun holdt selv et foredrag under Aftenposten sin teknologikonferanse i 2016, og etter dette intervjuet skulle jeg såklart ønske at jeg faktisk kjøpte billetter til fjorårets konferanse. Men fra og med nå blir det forhåpentligvis en årlig visitt.

Er du en av de som ser at verden endrer seg, hører alle snakker om ny teknologi og digitalisering, og føler «vi må gjøre noe, vi må starte et sted" –  men vet ikke hva eller hvor?

Da kan du trygt fortsette å lese.

«Digitaliseringsdebatten» har kanskje vært noe svevende med lite konkrete tiltak med betydning. Likevel tror Silvija dette er noe som hører med når noe nytt blitt brakt på banen.

– Det er bare i en liten periode hvor vi faktisk hever et øyenbryn over at det er en telefon uten tastatur (iPhone) eller en bil uten sjåfør, altså selvkjørende bilder. Det er en styrke mennesket har ved å tilpasse oss all den «ekstreme teknologien». Det høres ut som noe som aldri kommer –  helt til det kommer, da er det som at det alltid har vært der, en selvfølge og ikke så veldig spennende lenger. Om du tenker på det har mye av “gammel” science fiction blitt “science reality” idag.

Jeg kommer fra Sunnmøre og jobber med mange bedrifter i hele regionen. Den maritime industrien står veldig sterkt, og det har jo vært en stor omstillingsprosess de siste årene grunnet nedgangstidene i markedet og mange kjenner ganske godt på klyngemekanismene og er veldig sårbare.

– Hva tenker du når du ser en hel industri bli rammet av nedgangstider og den «krisen» den fører med seg? 

– Jeg mener at kriser er en nødvendig del av en hver industri og sin naturlige syklus. Og så må vi huske at innovasjon hverken bør være eller faktisk er syklisk. Norge har alltid vært ekstremt gode på superanvendelse av avansert teknologi i prosessindustri. Prosessindustrien har tilfeldigvis vært olje og gass de siste årene, før det har vært det vært shipping og før det har det kanskje vært vannkraft, aluminium og gjødsel. Men det er mange andre områder hvor prosessindustri er nødvendig for verden og Norge kan skape en tilsvarende ledende posisjon.

 

– Hvis vi ser på hva Ulstein-gruppen gjør på nye typer maritime vehicles sammen med miljøer som SINTEF, NTNU og klyngene, synes jeg absolutt ikke det er krisestemning. Det er bare å snakk om å definere de store visjonene. For vi kan ikke være best på 17 områder fra dette bitte lille landet, jeg tror vi må definere oss 2-3 nye spennende kriger som vi skal vinne. Så må vi inspirere folk til at det faktisk er verdt det.
For akkurat nå føler jeg at det er fortsatt litt for mange problemstillinger vi driver og løser i forhold til antall hoder, og antall kroner.

Vi har snakket lenge om at «nå må vi gjøre ting annerledes», «nå må vi omorganisere oss» «nå må vi være teknolgiske» og «vi må kode»…. Jeg møter flere aktører hver uke som trenger hjelp til å komme igang med "det digitale", uten at de selv aner hva dette innebærer. Og det er helt OK, det er helt normalt. Og jeg har faktisk opplevd at de har referert til møtet som en psykologi-time, "digital psykolog", for av og til handler det bare om å dra det ned på jorda og dele denne store digitaliserings-elefanten opp i små biter som gjør det spiselig og forståelig for de involverte. 

Når det gjelder å være "digital psykolog", har Silvija noen rimelig konkrete tips til deg som sitter i samme tåke. 

– Ja, det jeg kan anbefale er å dele det opp i 3 «bøtter». Den første bøtta handler det som har med effektivisering å gjøre. Du bruker digitalisering som infrastruktur sammen med muliggjørende teknologi på å gjøre det samme som du gjør i dag, bare enda raskere, bedre og billigere. Det er her du kutter kostnader og det er her du gjør færre feil, rett og slett effektiviserer. 
I denne bøtte er det mange forskjellige tiltak en kan velge mellom –  en kan ikke velge alle, så da prioriterer du noen punkter som står høyest på ønskelisten og det du har mest lyst til å gjøre. Da lærer du fort.

 

– I den andre bøtta dreier seg om tiltak med digitalisering som forretningstransformasjon å gjøre. Da gjør du nye ting –  nye produkter i nye markeder. Du omdefinerer litt sjela di og den gamle forretningsmodellen. Denne er kjempevanskelig, for her kannibaliserer du identitet og inntjening. Det du alltid har vært ekstremt god på, inntjeningsmessig, må du nå kanskje gi opp –  ellers blir du en Nokia.

«Reframe your value» ble nevnt på konferansen, det å se på hva du er best på og hvorfor kunder/leverandører fremdeles velger eller alltid velger deg som aktør, for å transformere det videre inn i nye produkter til ny inntjening.

– Tenk på hvilken problemstilling du løser for andre i dag, hvorfor du gjør dette. Ikke hvordan. Vi henger oss ofte opp i hvordan og hva vi gjør, og da havner vi rett tilbake i denne effektiviseringsbøtta hele tiden. Se på bedriftens «hvorfor», kanskje den faktisk har forandret seg som en konsekvens av at verden har forandret seg.

Silvija under debatten på #ATECH. (Skjermdump fra ATECH: www.aftenposten.no)

"Vi vil aldri oppleve at det går så tregt som det går i dag", ble det sagt under konferansen. Jeg snakker med flere aktører hver eneste uke som føler de blir kvelt av ordet "digitalisering" og samtidig er usikre hvor stor betydning det har for de og deres bedrift. Det som er sikkert er at de blir påvirket –  og om man ikke begynner å jobbe med disse "bøttene" som Silvija snakker om vil det nok dessverre ikke "gå over av seg selv" eller tilbake til slik det var før. 

– Den tredje og siste bøtta handler om at samfunnet er i en stor endring. Og du er ikke en passiv aktør lenger, du er en aktiv aktør når du lager løsninger. For løsningene dine er også med på å endre samfunnet. Vil du ta en bevisst rolle til det–  ja da driver du også med samfunnsendring i den tredje bøtta. Offentlige selskaper eller delvis offentlig eide selskaper tror jeg hvertfall må ha en fot i den tredje bøtta, mens private sliter litt mer med det. Men de som kommer lengst og har de mest visjonære lederne, løser faktisk første problem fra den tredje bøtta. Som oversettes til en ny forretningsmodell, som også krever masse effektiviseringstiltak.

– Og så er jo spørsmålet, hva velger man? Hvorfor skal de gjøre dette, og hvordan i all verden skal de gjøre dette?

– Ingen i McKinsey kan regne dette ut for deg. Dette må du gjøre selv, og noe man ikke kan «regne seg frem til». Det ene er å definere et par viktige virkelige store visjoner og verdibaserte problemstillinger, som antakelig er rotfestet i det du alltid har vært god på –  og det du alltid har drevet med, for så å sørge for å oversette det til mange kortsiktige mål.
For eksempel 3 måneders KPIer, som du leverer på, og har is i magen –  som er en del av en langsiktig strategi. Man må bryte ned problemene slik at de er overkommelige på kort sikt, rett og slett spise den store elefanten bit for bit. Man må eksperimentere, men med en sterk retningssans – husk at fart er ingen erstatning for retning.

 

Er du leder, må du også være god på historiefortelling for å dra resten av selskapet ditt med deg. Ha selvtillit, hold på staheten og troen. Vi skal få det til, mine folk skal få det til. Det nye kan jo feile på veien, men det viktigste er at du finner ut av dynamikken mens den endres.

– Hvor starter dette, da?

– Det må elskes fra toppen. Noen av ressursene på toppen –  toppledelsen, styret eller eierne, noen her må bry seg for det er her du skaper de langvarige investeringene mens med effektivisering og det kortsiktige skaper du på en måte eksistensgrunnlag til å overleve så lenge.

– Men uten de langsiktige investeringene så har du ingen fremtid innen 5 år, så fort som ting endres. Så det er blindende nødvendig.

“AS Norge trenger en CTO”

Med inspirasjon fra Estland, var det et statlig initativ å øke digitale kompetansen til innbyggerene. Det har gjort de til digitale Europamestere hvor 99% av alle offentlige tjenester kan utføres på nett. Silvija mener vi Norge trenger en egen CTO som tar ansvar.

– Jeg tror vi trenger noen politikere for å samle oss, noen politikere som også har en stor tro på at teknologi kan skape verdier og ikke bare brukes til kostnadskutt. En god rollefordeling i denne digitale reisen er det veldig mange som snakker om og savner. AS Norge  trenger en egen sjef som kan sette denne bestillingen.

Silvija refererer til Toppidrettssenteret, og drar paraleller til toppindustrien. Hvordan og hvorfor produserer vi alle disse vinnerne i vinter-OL?

– Vi kan se på det som en trekant, med veldig tydelige roller i kantene. På toppen er det en eier som setter en bestilling igang. Det er en kulturminister for eksempel som finaniserer det hele og sier: «Dere må rocke vinter-OL, det er deres jobb. Denne bestillingen går nedover til de to siste kantene. Her har vi to roller, coachene og utøverene. Coachene er typene som Cato Zahl Pedersen og Marit, som forteller hvordan vi skal gå frem, setter de store visjonene over i noen strategier som man begynner å sette ut i live. Så til slutt har du utøverene, som prøver og skal levere på dette.

 

– På samme måte mener jeg vi burde hatt en bestiller for Norge. Rett og slett en CTO, Chief Technology Officer.

Seres ønsker at vi skal fokusere på å lage teknologi og plattformer som kobler aktører sammen, ikke bare leve av fisken vi drar opp av havet – men å kunne selge den teknologien til andre som skal lage mat og selge fisken som de drar opp av havet.

– Eller andre som skal lage gode transport og logistikk-systemer på vann, lage nye energisystemer eller nye systemer innenfor helse og velferd. Si vi velger oss 3 områder, eller at vi prøver først med 5, så ser vi hvem av dem som vokser fortest og hvem vi kan være verdensledende på.

 

– Så har vi også mange store aktører som mener at vi ikke nødvendigvis er de som skal lage alle løsninger, men vi skal være verdens tøffeste og mest velvillige bestillere. Så vi bestiller teknologi for å løse disse problemene for oss – for vi vet hva problemene er. Og vi skal være villige til å støtte noen av disse norske innovative miljøene, bestiller dere dette til oss, så skal vi kjøpe det av dem. Det er det vi gjorde i olje, også.

 

– Da tenker jeg –  vi har noe som må gå raskt, det er veldig realitetsorientert for disse store bedriftene vil ikke kjøpe noe som de ikke trenger, og de vet best i verden hva disse bedriftene trenger for å være konkurransedyktig innenfor sine industrier.


– For å lese mer om foredragene under ATECH, klikk her.
 – Nysgjerrig på hvordan vi i Hensikt kan hjelpe deg? Ta kontakt!

Hensikt 
Øvre Slottsgate 17, 0157 Oslo

Tlf. +47 911 71 325
This email address is being protected from spambots. You need JavaScript enabled to view it.